Duften av baby
Han trekker fram andre kjente personers historier som har vært viktige, som den om statsminister Bondeviks depresjon, og Else Kåss Furuseths teaterstykke Kondolerer, som handler om selvmordene til moren og broren. Furuseth har sagt noe slikt som at vi må være hverandres lommelykter på det mørke loftet.
– Hun er det aller beste eksempelet på en offentlig person som deler. Hun har vært konsulent for dette stykket.
– Hvordan vil din egen liste over fantastiske ting være?
– Min favoritt fra stykket er «fyre opp et bål», og den vet jeg mange har! Det er vel ikke så mange land i verden som ville hatt den høyt oppe? Min egen liste ser annerledes ut i dag enn for 30 år siden. Da ville jeg sagt «stå på scenen med 750 i rommet som er helt til stede i klangen du holder opp.» Det er så berusende, sier Henrik Mestad. Han forteller at han fikk barn sent, og at det endret mye.
– Jeg er en person som alltid har hatt syv filmer i hodet gående samtidig. Hvis jeg gikk en sinnssykt lang tur alene, til jeg så vidt greide å rulle ut soveposen, da ble det pause, da stoppet filmene. Nå er det nye ting som har overtatt. Å ligge i dobbeltsengen sammen med kjæresten og en liten baby i midten og kjenne lukten av babyen … eller kjenne små barnearmer rundt halsen … det trumfer å padle rundt Svalbard, sier Mestad.
Den banale sannhet
Hjelper listen over alle de fantastiske tingene moren? Det skal vi ikke røpe. Men skuespilleren er blitt slått av én ting i stykket:
– Det viktigste sanne er også det mest banale: Å innse at det er viktig å snakke om ting. På alle nivåer. Små og store problemer, sier skuespilleren før han går hjem der hans fantastiske ting venter. •